Parallellsesjon 2

 

Parallellsesjon 2 – torsdag 14.30 – 15.30

2.1        Konsekvenser og tiltak i forhold til mobbing del 2 (Sal B)

              Thormod Idsøe, NUBU og Klara Øverland, Universitetet i Stavanger, Læringsmiljøsenteret

Barn og unge som er involvert i mobbing viser ofte traumesymptomer, samt symptomer på depresjon og angst, men dette er det ikke alltid like lett å være klar over for voksne som er rundt barna. De vil gi en innføring i hvilken betydning konsekvensene av mobbing kan ha for de involverte, belyse viktigheten av å ta problemet på alvor, håndtering av dette i klasserommet, og gi konkrete eksempler på hvordan man kan tilpasse undervisningen for elever som er blitt mobbet.

 Passer for: Alle

Klara Øverland er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Læringsmiljøsenteret. Hun har mange års erfaring fra BUP, SuS, og Bufetat fra institusjoner med barn og ungdom som har opplevd traumer, og er utdannet spesialist i klinisk psykologi barn og unge. I foredraget vil hun snakke om tegn og symptomer på traumer med utgangspunkt i studien Omsorg for Traumatiserte Barn (OTB studien ved Transkulturelt senter, SUS), fra barnehager, samt komme med noen forslag for tilrettelegging i  barnehage og skole. For disse barna må læreren være en spesielt trygg og ledende voksen.

 

Thormod Idsøe er seniorforsker ved NUBU. Hans kompetanseområder inkluderer mestringskurs for ungdom, mobbing i et traumeperspektiv, og psykisk helse i skolen. Ved siden av stillingen sin ved NUBU, er han også professor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.


2.2        Elevinvolvering i implementeringen av PALS kjernekomponenter (Sal C)
             
Tone Tveit Rosenlund, PALS-veileder ved Kunnskapssenteret i Asker kommune, Trine Nordfjellmark,
              PALS-veileder ved PPT i Asker kommune, og a
nsatte ved Borgen og Hovedgården ungdomsskole

Det siste året har vi ved hjelp av midler fra desentralisert ordning drevet et prosjekt med implementering av kjernekomponentene i PALS på to ungdomskoler i Asker kommune. En av nøklene i arbeidet er en elevreferansegruppe som vi samarbeider tett med. Vi presenterer hvordan elevene kan være med å bidra i PALS-teamet og påvirke de ansattes implementering av tiltak på en aktiv måte. Videre hvordan elevene trekkes aktivt inn i evalueringen av tiltak som iverksettes. Vi vil også vise noen videosnutter med noen av elevene i referansegruppene.

Passer for: Alle som er opptatt av elevinvolvering.


2.3        PALS på SFO  (Møterom 4)

Frode Heiestad, NUBU, Kai Hermansen, Undervisningsinspektør, SFO-leder, Kurland skole Mostafa Kroop, SFO leder, Sjøskogen skole 

 

I presentasjonen vil vi presentere ulike sider ved arbeidet med PALS på SFO. Hvilke komponenter i modellen er viktige på SFO, hvordan skal vi organisere arbeidet med PALS på SFO for å få alle med og vi vil dele ulike måter å arbeide med modellen både blant de ansatte og blant barna. En praksisnær og viktig presentasjon for alle som jobber i eller med SFO.

Passer for: Alle, spesielt ansatte knyttet opp mot SFO og skoleledere.

Frode Heiestad er spesialrådgiver på NUBU med ansvar for PALS-modellen, Kai Hermansen er undervisningsinspektør og SFO-leder ved Kurland skole i Lørenskog, Mustafa Kroop er SFO-leder ved Sjøskogen skole i Ås kommune.

 

2.4        Skolens kartlegging av elevenes læring og utvikling: Utfordringer og muligheter (Møterom 1)              
              Anne Arnesen, NUBU

   

I denne sesjonen belyses utfordringer og muligheter ved kartleggingspraksis i skolens barnetrinn med henblikk på formål med, bruk og kvalitet av kartleggingsinstrumenter. Videre vises hvordan kartleggingspraksis kan inngå i en skoleomfattende tilnærming og tilrettelegges i forhold til tidlig innsats og elevenes ulike behov for læringsstøtte og oppfølging. Det vil bli vist eksempler på kartleggingsinstrumenter som kan inngå i slik praksis.

Passer for:  Alle, men spesielt for skolens lærere og ledelse, samt PP-rådgivere.

Anne Arnesen er utdannet spesialpedagog og spesialist i klinisk pedagogikk med doktorgrad fra Institutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. Hun har vært tilknyttet NUBU siden 2002 og hatt hovedansvaret for utvikling og implementering av PALS-modellen. Forebyggende innsatser for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og forholdet mellom deres sosiale og skolefaglige læring og utvikling er hennes faglige og forskningsmessige interesseområde.

 

2.5        Åt samma håll – skola och föräldrar i ett positivt samarbete (Forum)
              
Petra Jerne, Skolbackeskolan i Bergsjön, Göteborg, Åsa Wallentin och Patric                                                                      
Bengtsson, Utvecklingscentrum för barns psykiska hälsa, Västra Götalandsregionen, Göteborg.

Möjligheterna till skolframgång ökar om föräldrar och skola har ett gott samarbete. Det goda samarbete bidrar bland annat till att ge föräldrar ökad kunskap som i sin tur leder till att de på ett mer effektivt sätt kan stödja skolpersonalens arbete. Skolan kan också ge stöd till föräldrar så att de själva kan stödja sina barns skolgång mer effektivt. Vad kan man på en PALS-skola göra ytterligare för att stödja, engagera och involvera föräldrar?

 

Seminariet tar sin utgångspunkt och inspiration från den amerikanska evidensbaserade modellen Positive Family Support och hur den både på generell och indikerad nivå kan fungera väl ihop med arbetet på en PALS-skola.

  Passer for: Alle.

Petra Jerne är rektor på Skolbackeskolan i Bergsjön, Göteborg.

Åsa Wallentin och Patric Bengtsson är utvecklingsledare från Utvecklingscentrum för barns psykiska hälsa, Västra Götalandsregionen, Göteborg. Utvecklingscentrum utbildar och handleder PALS-veiledare.

 

2.6         Jeg passer inn! Alle for en og en for alle! - INKLUDERING & MESTRING = PALS & SmART (Auditoriet)

               Hilde Marie Westhagen-Kirkevold og Line Høvik Zondag, Herstad skole, Færder kommune

 

Lærerne Hilde Marie Westhagen-Kirkevold og Line Høvik Zondag presenterer hvordan de på deres skole inkluderer og tilpasser til alle elevene gjennom blant annet tverrfaglige temaperioder og elevsentrert undervisning med mye elevaktivitet/elevmedvirkning som bærende prinsipper. De jobber systematisk slik at klassemiljøet blir trygt og godt, og alle kan lære ut fra sine forutsetninger til tross for meget stor variasjon i elevgruppen.

Foredraget vil inneholde konkrete eksempler på at ny overordnet del, prinsipper for opplæringen og nye læreplaner i fag bidrar positivt i forhold til å skape et positivt læringsmiljø hvor alle elever føler tilhørighet og mestring.

 

Passer for: Alle.