Parallellsesjon 2 torsdag kl. 14.00 - 15.00
2.1 Hvordan kan ulike måter å forstå «barn som strever» legge føringer for hvordan vi møter mangfoldet?
Kristian Øen, Phd-stipendiat, NLA-høgskolen i Bergen
Handler om: Alle barn har krav på et godt tilpasset og inkluderende opplæringstilbud. Alle elever skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel - uavhengig av sine forutsetninger. Men hvordan skal vi egentlig forstå begrep som «inkluderende praksis», og hvordan kan ulike måter å forstå «barn som strever» legge føringer for hvordan vi møter mangfoldet? Hvilke dilemma og utfordringer ligger knyttet til inkluderingsbegrepet? Hva betyr det at profesjonsfellesskapet på skolen utforsker og utfordrer eksisterende praksis, i en kontinuerlig søken etter å skape en mest mulig inkluderende praksis for alle? Innlegget stiller mer spørsmål enn det gir svar, og målet er derfor først og fremst å bidra til refleksjoner som man kan ta med tilbake til egen praksis.
2.2 "Å se PALS med nye øyne" - når vi har vært PALS-skole i mange år
Even Buen Halvorsen, avdelingsleder Hagaløkka skole, Asker
Handler om: Som mange andre skoler har vi mange ulike satsinger på Hagaløkka skole. DEMBRA, Skolens innsatsteam mot mobbing, læring for livet og PALS. Vi presenterer hvordan vi har organisert arbeidet med de ulike satsingene og hvordan vi ser PALS med nye øyne når vi har holdt på med PALS lenge. Hvordan vi hele tiden jobber med å se felles trekk mellom de ulike satsingsområdene så vi kan jobbe hensiktsmessig med skolens læringsmiljø og få innsatsen til fungere sammen.
2.3 «Helsefremmende PALS»
Ann Kristin Johansen, Prosjektleder/Rådgiver i skoleseksjonen i Færder kommune, Lill Kristin Høier Sandvik, rektor og Unni Skogbakke, PALS-veileder og undervisningsinspektør Labakken skole, Færder kommune og Frode Heiestad, NUBU.
Handler om: Færder kommune har arbeidet med helsefremmende prinsipper i skolen gjennom noen år, og da to PALS-skoler i kommunen skulle slås sammen til en (Labakken skole) bestemte NUBU og Færder kommune seg for å utforske hvordan helsefremmende prinsipper kunne trekkes mer aktivt inn i PALS-modellen. En parallell prosess ble også å integrere overordnet del av lærerplanen i arbeidet. I presentasjonen vil det presenteres helsefremmende prinsipper som vi har bearbeidet inn i arbeidet med implementering av PALS-modellen. Videre vil vi beskrive arbeidsprosessen, implementeringen, resultater av arbeidet og veien videre for helsefremmende prinsipper både i den praktiske skolehverdagen på Labakken og for PALS-modellen.
2.4 Ny som PALS skole
Evy Stabell, lærer og Tina Giæver, inspektør Havøysund skole & Ina Leonhardsen PP-rådgiver PPD Midt-Finnmark IKS
Handler om: Vi kommer fra Havøysund skole, som er en 1 - 10 skole med i underkant av 100 elever. De ansatte opplevde en del uro og uønsket atferd, og så at vi ikke hadde en felles forståelse eller felles praksis for hvordan vi skulle handtere dette. Vi hadde derfor behov for å få satt arbeidet med læringsmiljøet mer i system. Våren 2021 hadde vi en prosess i kollegiet der vi sammen så på flere modeller, og kollegiet valgte da å satse på PALS. Det ble satt sammen et team med undervisningsinspektør, en lærer og en PP-rådgiver, og vi startet på PALS-opplæring våren 2022. I denne parallellsesjonen vil vi fortelle om det vi har lyktes med og de utfordringene vi har støtt på underveis.
2.5 Når hjelpsomme samtaler kan være vanskelige - hvordan komme i posisjon?
Erfaringer fra relasjonsarbeid med foreldre-barn samspill i en foreldreveiledningskontekst.
Sissel Torsvik, psykologspesialist og regionskoordinator PMTO og Siril Cock Aschjem, master i familieterapi, kognitiv terapeut, regionskoordinator PMTO, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Handler om: Enkelte barn kan ha ekstra behov for en støttende samtalepartner på skolen, en som lytter, støtter og samtidig leder og hjelper barnet til å finne veien videre. Hvordan komme i posisjon og legge til rette for hjelpsomme samtaler ved bruk av «relasjon- og kommunikasjonsverktøy»? Foreleserne har bred erfaring fra terapeutisk arbeid med å styrke foreldre-barn relasjoner og kommer til å dele erfaringer fra dette arbeidet basert på en hypotese om at dette kan overføres til en voksen-barn relasjon i en skolekontekst.