1.1           The Impact of Classroom Inclusion on Educational Outcomes and Youth Connectedness: Findings from 5+ Years of Research

                    Rhonda Nese, University of Oregon

Session will focus on research that has been conducted across five years of implementing and evaluating an instructional and restorative alternative to exclusionary discipline, and will share strengths, limitations, and lessons learned.     

​

                                

1.2            "PALS i 20 år -  hvordan holde fokuset oppe?"

                    Tone Østvold Almsbakke, Connie Andås Engen og Marit Lie, Nordli skole

Nordli skole vil gi et innblikk i suksessfaktorer i forhold til hvordan vi har klart å holde fokus på PALS gjennom så mange år.
Hva har vi ivaretatt etter oppstarten, og hvorfor har dette vært viktig for oss?
Hvordan har vi arbeidet for få PALS til å bli den viktige «grunnmuren» i hele skolesystemet vårt?
Hva er blitt endret?

​

Ny som PALS-skole - hva kan vi lære?"

Benedicte Garlid Storaker, Tonning skole

​I denne presentasjonen så vil vi snakke om hvordan det er å være ny som PALS-skole. Vi vil komme inn på hvordan vi startet opp og organisert arbeidet. Videre så vil vi vise hvordan tidslinjen for implementeringen vår ser ut. Tonning skule har samtidig med implementering lagd en egen «PALS-håndbok» for skolen som vi vil vise fram og fortelle om.

 

1.3           Erfaringer med utforskende undervisning som et inkluderingsgrep på en PALS-skole

                Arnestad skole

Arnestad skole har de siste to årene jobbet systematisk for å fremme en inkluderende didaktisk praksis. I tråd med PALS-tenkningen legger arbeidet til rette for at elevene skal få både erfare og øve på samarbeid og aktivitetene skal rammes inn av tydelige forventninger, gode beskjeder og lærerstyring.

 

       Pals på SFO - Fellesskap gjennom problemløsningsmodellen

          Ranin H. Dakho Filip og Pål Høgli, Hagaløkka SFO

Hvordan kan problemløsningsmodellen bidra til et felles språk og felleskap mellom skole og SFO?

Problemløsningsmodellen kan invitere til kreative prosesser rundt noe som er utfordrende, enten på system-, gruppe- eller individnivå.

Ranin på SFO forteller om hvordan to jenter som trengte reguleringsstøtte, fant en alternativ mestringsarena gjennom ansvar på SFO.  Dette startet med en ide i problemløsningsmodellen.

​​

​

1.4           PALS og ADHD – på hvilken måte kan PALS-modellen bidra til inkludering av elever med ADHD? 

       Mari Nag, Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL)

Om presentasjonen: Et sentralt tema i dagens kultur er overmedisinering og overdiagnostisering, da særlig av ADHD-diagnosen. En tilstand, hvor barn og unge ofte blir tilbudt hjelp i form av sentralstimulerende medisiner. I denne presentasjonen vil vi se nærmere på PALS- modellens pedagogiske og organisatoriske prinsipper, og hvorvidt disse fungerer som tilrettelegging for elever med ADHD. I presentasjonen vil det legges fram konkrete eksempler på hvordan lærer jobber basert på intervjuer og observasjoner som er gjort i PALS-skoler.

 

Det kan se ut til at PALS-modellen fungerer godt for elever med ADHD. En finner også stort samsvar mellom offentlige anbefalinger og tilrettelegging for elever med ADHD, og prinsippene som blir tatt i bruk i PALS.