Parallellsesjon 1
Parallellsesjon 1 – torsdag 13.00 – 14.00
1.1 Implementing Check-in-/Check-out (CICO) as Tier II interventions with comprehensive adoption of PALS (Sal C)
Rob Horner, University of Oregon
This session will focus on Check-in/ Check-out (CICO) as a Tier II support strategy within PALS. The core features of CICO will be reviewed, the research assessing impact of CICO will be described, and recent implementation recommendations provided. The session will also include current work in the U.S. around adapting CICO for use in high schools.
Passer for: Skoler som har implementert PALS eller er godt igang med modul 1
1.2 Konsekvenser og tiltak i forhold til mobbing del 1 (Sal B)
Thormod Idsøe, NUBU og Klara Øverland, Universitet i Stavanger, Læringsmiljøsenteret
Barn og unge som er involvert i mobbing viser ofte traumesymptomer, samt symptomer på depresjon og angst, men dette er det ikke alltid like lett å være klar over for voksne som er rundt barna. De vil gi en innføring i hvilken betydning konsekvensene av mobbing kan ha for de involverte, belyse viktigheten av å ta problemet på alvor, håndtering av dette i klasserommet, og gi konkrete eksempler på hvordan man kan tilpasse undervisningen for elever som er blitt mobbet.
Passer for: Alle
Klara Øverland er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Læringsmiljøsenteret. Hun har mange års erfaring fra BUP, SuS, og Bufetat fra institusjoner med barn og ungdom som har opplevd traumer, og er utdannet spesialist i klinisk psykologi barn og unge. I foredraget vil hun snakke om tegn og symptomer på traumer med utgangspunkt i studien Omsorg for Traumatiserte Barn (OTB studien ved Transkulturelt senter, SUS), fra barnehager, samt komme med noen forslag for tilrettelegging i barnehage og skole. For disse barna må læreren være en spesielt trygg og ledende voksen.
Thormod Idsøe er seniorforsker ved NUBU. Hans kompetanseområder inkluderer mestringskurs for ungdom, mobbing i et traumeperspektiv, og psykisk helse i skolen. Ved siden av stillingen sin ved NUBU, er han også professor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
1.3 Hvordan kan TIBIR sikre gode tiltak for elever med utfordringer i skolen? (Forum)
Jorid Bjørkås, NUBU, Kristin H. Hope og Trude Devik TIBIR-koordinator Bergen kommune.
Presentasjon av TIBIR-modellen; foreldretiltakene PMTO-behandling, PMTO-foreldregrupper, foreldrerådgivning og konsultasjon til ansatte i barnehage og skole. Hvordan implementeringen av TIBIR i Bergen kommune ivaretas og kliniske eksempler for å belyse betydningen av samarbeid mellom foreldre og ansatte på barnets skole for å sikre god effekt. Filmklipp flettes inn i presentasjonen for å illustrere endringsarbeidet der et foreldrepar forteller om sine erfaringer med tiltakene og et styrket samarbeid mellom hjem og skole.
Passer for: Alle, men spesielt nyttig for skoleledere/eiere, PP-rådgivere og skoler som er i gang med modul 2.
Jorid Bjørkås, utdannet barnevernpedagog, videreutdanning i tverrfaglig konsultasjon og veiledning. PMTO-terapeut og sertifisere PMTO-terapeuter i Norge. Ansatt ved NUBU med ansvar for implementering og kvalitetssikring av PMTO og TIBIR i region vest.
Kristin Hope, utdannet almennlærer og spesialpedagog. Er sertifisert PMTO-terapeut,
jobber 80% som TIBIR-koordinator og 20% som spesialpedagog i Utadrettet tjeneste ved Bergen kompetansesenter for læringsmiljø i Bergen kommune.
Trude Devik, utdannet sosionom og klinisk miljøterapeut. Er sertifisert PMTO-terapeut,
jobber 80% som TIBIR-koordinator og 20% som familieveileder ved Barne- og familiehjelpen i Bergen kommune.
1.4 Kva ser vi, kva gjer vi? (Auditoriet)
Inge Nordhaug, RVTS
Innlegget vil handle om korleis omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep fort vert gøymt gjennom vår tendens til å forveksle reaksjonar med diagnosar og gjere reaksjonane til eigenskaper hjå barnet.
Målet vert då fort å fjerne reaksjonane. Desse prosessane fører ofte til at den situasjonen barnet lever i vert kamuflert. I innlegget vil det visast til boka eg har skrive og kva eg tenkjer kan være nokre steg for å omgå denne kamufleringa.
Passer for: Alle, men spesielt nyttig for skoler som er i gang med modul 2.
Inge Nordhaug er klinisk sosionom i barne og ungdomspsykiatri og arbeider no ved RVTS Vest.
Hans arbeidsområde der er vald og seksuelle overgrep. Han er forfattar av læreboka Kva ser vi, kva gjer vi, og er mykje brukt som forelesar på Høgskular og Universitet.
1.5 År to med implementering, hva har PALS gjort med Hofstad? (Møterom 1)
Hofstad skole
Hofstad skole gir en praksisnær presentasjon av implementeringen av PALS-modellen og hva den har gjort med elever og ansatte på to år. Hvordan forberedte vi personalet på endringsarbeidet? Hvordan gjennomførte vi veiledning, opplæring og øvelser med eget personale? Hvilke administrative grep måtte til? Hvordan forberedte vi personalet i forkant av oppstarten med alle elevene på skolen. Presentasjonen vil gi et innblikk i hva som har gått veldig bra, hvilke positive endringer vi ser både blant ansatte og elever etter to år med PALS. Samtidig vil vi presentere hva som har vært utfordringer underveis og hvordan vi har løst de. Vi viser også noen filmsnutter fra kick off'en vi hadde med elevene.
Passer for: Alle, men spesielt nye skoler og skoler som trenger repetisjon og revitalisering av PALS-modellens grunnleggende tema.
Hofstad skole er en barneskole i Asker kommune som har i underkant av 400 elever. Våren 2017 ble skolen enige om at de ønsket å bli en PALS-skole for å ha et helthetlig program. Det var 100 prosent oppslutning fra lærerne da de stemte over om de skulle søke å bli PALS-skole. Det er en ressursgruppe med seks medlemmer som følger opp PALS-programmet på skolen, og har jevnlige møter med øvrige lærere i utviklingstiden. SFO og ledelse er også representert.
Tre av lærerne fra ressursgruppen holder innlegget.
1.6 PALS på undomskolen og på 1-10 skoler (Møterom 4)
Grue barne- og ungdomsskole presenterer sine erfaringer med PALS på 1-10 skole og Killingrud ungdomsskole presenterer sine erfaringer med PALS på Ungdomstrinnet.
Grue barne- og ungdomsskole vil fortelle om hvordan de jobber med PALS på en 1-10 skole. De vil ha spesielt fokus på hvordan PALS ser ut på ungdomstrinnet, hvordan de øver, hvordan u-trinnseleven øver med barnetrinnselever og hvordan "PALS-elever" brukes som faddere for nye elever. De presenterer også hvordan PALS er en verktøykasse for dem og hvordan de har laget en "opplæringspakke" til nytilsatte ved skolen.
Killingrud ungdomsskole presenterer 8 år med PALS, hva nå? Høsten 2011 begynte arbeidet med å implementere PALS-modellen ved Killingrud ungdomsskole. De vil dele våre erfaringer med PALS-arbeidet ved skolen. Hvilke varige endringer ser de? Hvordan opprettholde grunntanken i PALS når personalet endrer seg. Hvilke erfaringer har de gjort, gode og dårlige? Hvor går veien videre nå?
Passer for: Alle, spesielt PALS-team og lærer fra ungdomsskoler.
Foredragsholdere er Anne Antonsen og Kari Aasen fra PALS-teamet på skolen. Grue skole er en 1-10. skole som ligger i Grue kommune litt nord for Kongsvinger.
Killingrud ungdomskole presenterer 8 år med PALS, hva nå? Høsten 2011 begynte arbeidet med å implementere PALS-modellen ved Killingrud ungdomsskole. De vil dele våre erfaringer med PALS-arbeidet ved skolen. Hvilke varige endringer ser de? Hvordan opprettholde grunntanken i PALS når personalet endrer seg. Hvilke erfaringer har de gjort, gode og dårlige? Hvor går veien videre nå?
Killingrud ungdomsskole med ca 250 elever ligger i Nedre Eiker kommune. Skolen har vært en PALS-skole i 8 år. Det var et enstemmig ønske i personalet om at skolen skulle gå inn for å følge PALS-programmet. De første årene ble arbeidet med PALS prioritert høyt, men etter hvert som PALS ble en del av vanlig drift ble andre større utviklingsprosjekt som VFL, Ungdomstrinn i utvikling og Realfagsprosjekt prioritert.